BARNHAGENS HOVEDMÅL ER Å SKAPE ET HJEM UTENFOR HJEMMET FOR BARNA, HVOR HVERT ENKELT BARN KAN UTVIKLE SEG OG UTFOLDE SEG SOSIALT, FYSISK OG KREATIVT. UT I FRA LOV OM BARNEHAGER, FORSKRIFT OM RAMMEPLAN OG DE PEDAGOGISKE IDEER ETTER RUDOLF STEINER ØNSKER VI Å LEGGE ET GRUNNLAG FOR BARNA HVOR DE KRISTNE GRUNNVERDIENE, SOM LIKEVERD, RETTFERDIGHET, RESPEKT, TOLERANSE, ÆRLIGHET, TILGIVELSE OSV. BLIR EN NATURLIG DEL AV BARNAS ETISKE LIVSHOLDNINGER.

BARN SOM GÅR I BIÅ STEINER BARNEHAGE SKAL MØTES AV VOKSNE SOM BEHANDLER DEM MED RESPEKT, FORSTÅELSE OG KJÆRLIGHET, SOM GIR DEM TID TIL Å UTFORSKE, SPØRRE, UNDRE, ERFARE OG MESTRE. DE SKAL FÅ EN FØLELSE AV TILHØRIGHET BÅDE TIL DE VOKSNE OG TIL DE ANDRE BARNA.

BIÅ STEINER BARNEHAGE ER EN EN-AVDELINGS BARNEHAGE LOKALISERT I STAVANGER: HILLEVÅG OG STORHAUG. AVD. STORHAUG LIGGER I FIGGJOGATA; RETT VED STORHAUGMARKA. AVDELINGEN HAR CA. 20 BARN I ALDEREN 1 – 6 ÅR OG 4 - 5 VOKSNE.

 

OM PEDAGOGIKKEN 0 -6 ÅR:

Rytme

Sanseopplevelser

Etterlikning og forbilde

Steiner pedagogikken for den første syvårsperiode er basert på barnets behov for rytme. Rytme er gjentakelse og rutiner som barnet finner enorm trygghet i og som lar dem utfolde seg i sitt eget tempo uten å måtte bekymre seg for hva som skjer rundt det.

I barnehagens hverdag har vi den ” lille” dags rytmen, den større ukerytmen og den store års rytmen. Vi følger årets gang og markerer de forskjellige forandringene i sesongene gjennom fester som blir avholdt ca. 1 gang i måneden. Hver uke har i et fast kunstnerisk aktivitetsprogram og hver dag er lagt opp med faste tider for rydding, spising, eventyr og fri lek.

DAGSRYTMEN

07. 30 BARNEHAGEN ÅPNER

07.30- 09..30 FROKOST FOR DEM SOM IKKE HAR SPIST HJEMME

09.30 SISTE LEVERINGSFRIST

07.30 – 10..00 FRI LEK

10.00 – 10..15 EVENTYR

10.15 – 11..00 FELLES AKTIVITET

11.00 – 11..15 RYDDING

11.15 - 11..30 SANG I GARDEROBEN M/ TOALETT

11.30 – 11..45 SANG LEK

11.45 – 12..30 MAT

12.30 – 13..00 PÅKLEDNING

13.00 – 16..30 FRI LEK UTE

16.30 - AVDELING STORHAUG STENGER

FASTE UKEAKTIVITETER MAT

AVDELING STORHAUG:

MANDAG: TURDAG, MATPAKKE

TIRSDAG: TEGNING, GRØNNSAKSPIZZA

ONSDAG: MALING, RUNDSTYKKER

TORSDAG: GRØNNSAKSSUPPE, LAGES I FELLESSKAP

FREDAG: HAVREGRØT, BAKE BOLLER OG GRØNNSÅPEVASK

ÅRSTIDSFESTER

SEPTEMBER: HØSTFEST

ST. MIKAEL ( MIKKELSMESS)

NOVEMBER: LANTERNEFEST

ADVENTSPIRAL

DESEMBER: LUCIA

JULEAVSLUTNING

JANUAR: HELLIG TRE KONGER

FEBRUAR: KARNEVAL

APRIL: PÅSKE

MAI: 17. MAI

JUNI: PINSE

SOMMERFEST (ST. HANS)

Vi feirer de kristne høytidene, men fokuserer på naturens forandring gjennom året og de kristne grunnverdier som nestekjærlighet, ærlighet, rettferdighet og likeverd etc. Da vi holder til like ved et sykehjem, foregår også noen av festene i samarbeid med dem. Slik får barna et forhold til alderdom og de eldste i samfunnet vårt.

Vi følger årets gang i vår hverdag, stopper opp en gang i mellom for å markere skifte i naturen og for å glede oss over de forskjellige års tidenes goder. Festene har forskjellige grunntema som mot, nestekjærlighet, tilgivelse, hjelpsomhet, ærlighet, rettferdighet og menneskeverd. Festene er preget av høytidelighet, noe som gir barna en følelse av å delta i noe spesielt. Vi ønsker å gi denne stemningen av noe opphøyet og hellig til barna slik at de kan ta det med seg i livet og føre det videre. Til hver fest tilhører forskjellige sanger, eventyr og sang leker og gleden er stor blant de eldre barna når de gjenkjenner en sang el. l som de husker fra i fjor. Ved å ha en god rytme i hverdagen pleier vi også barnets åndedrett. Balansen mellom inn – og utånding (felles aktiviteter – fri lek, våkentid – soving, arbeid – ferie) hjelper barnet til å få et åndedrett som verken er for raskt eller for sakte, slik at man kan forhindre at barnet utvikler stress eller apati.

BARNET SOM SANSENDE VESEN

Rudolf Steiner beskrev barnet som et stort sanseorgan; som ett stort øye. Ser de noe, da ”ser” de med hele kroppen, lukter de til noe, da lukter de med hele kroppen. Barns sanser er sterke og uslipte. Alt oppleves sterkt, mye sterkere enn våre voksne nedslitte sanser.

Er det sant at barn elsker sterke farger? Eller blir øyet ”dradd” mot slike farger slik som når et fjernsyn står på og man opplever å ikke kunne la være å se på det?

Ved å utsette øyet for sterke farger og store detaljer, gjør det vanskeligere å oppdage de duse fargene og de små tingene - mye av det vakre i naturen forsvinner. Mye sterk mat vil bedøve tungen for svakere smaksatte matvarer. For mye høy lyd gjør øret døvt for svak lyd.

For å bevare barnets sanser er banehagen basert på ekte sanseopplevelser. Vi spiller på ekte instrumenter og bruker våre egne stemmer når vi vil høre musikk. Leker er så mye som mulig umalte eller malt i lyse farger. I tillegg er så mye som mulig av leker og materiell som vi bruker laget av naturmaterialer: tre, ull, silke, bomull. Dette er alt sammen levende materiale, det har egenvarme og lukt som vi opplever ved å bruke dem.

Vi lager lakto- vegetarisk mat av gode økologiske råvarer hver dag og barna får være med på å tilberede maten. Hver uke opplever de den deilige lukten, og ikke minst smaken, av rundstykker de selv har vært med å bake ut, suppe de har skåret grønnsaker til og pizza de har kjevlet deig til.

Rommene de leker i er malt i rolige farger og dekorert med vakre bilder. Det estetiske er viktig.

Av og til er alle så opptatt med lek eller aktivitet at det er helt stille i huset. Det er litt av en sanseopplevelse det!

ETTERLIKNING OG FORBILDE

Barn i den første 7- års perioden forbinder seg med verden gjennom etterlikning. All tidlig læring er avhengig av hva som kommer barnet i møte fra omgivelsene. Barnet tar opp i seg det språket de hører og påvirkes av stemninger som finnes omkring det.

Overføringen av kunnskaper og ferdigheter fra modellene/ forbildene avhenger av de følelsesmessige bånd som er til stede. Jo sterkere disse er, dess sterkere og mer varig preger kunnskapene og ferdighetene seg inn i barnet.

Barnas etterlikningsbehov – og evne stiller store krav til personalet om å være virksomme med gjøremål som er verdt å etterlikne og som gir barna et så rikt materiale som mulig. Dette er grunnen til at de voksne sysselsetter seg med så praktisk, anskuelig arbeid som mulig. Det bakes brød og lages mat til barnas måltider, det vaskes og syes, repareres og lukes – alt for å gi barna opplevelser på mange plan. Barna får vokse inn i verden uten forklaringer, men gjennom egne handlinger og opplevelser. Drivkraften ligger i barnas evne og trang til å etterlikne sine omsorgspersoner. Barnehagen er lagt til rette på en slik måte at barna uten problemer kan etterlikne våre gjøremål.

Grensene for barnas virksomhet og atferd i forhold til omgivelsene er tydelige, men vi forsøker også å markere og synliggjøre grensene gjennom de forbilder barna får ved de voksnes atferd og væremåte.

Personalets egenoppdragelse er derfor en viktig del av arbeidet.

 

 

BARNEHAGENS AKTIVITETER

MALING

Vi maler med akvarellfarger på store A – 3 ark. Det fuktes og legges på en maleplate. Barna får store pensler og kan oppleve fargestrømmen i store bevegelser og forbinde sine følelser med dem. Utgangspunktet er de tre grunnfargene gul, rød og blå. Ut fra disse oppstår stadig nye nyanser og diffuse former på arket som barnet kan leve seg inn i. Gjennom fargevalget på de forskjellige års tidene kan vi fordype oss i deres kvaliteter og den sjelsstemning de fremkaller i oss.

Det er kun barna mellom 3 – 6 år som maler, de mindre er ute og går på tur mens de store maler. De skal kunne håndtere malekosten, det å dyppe den i maling og skylle den godt i vann mellom hver farge og ikke minst sitte stille over en lenger periode, noe som er for mye for de minste å klare med sitt svært umiddelbare vesen.

TEGNING

Gjennom tegning gir barna umiddelbart uttrykk for sin selvoppfattelse. Viljeskraftig streker de opp hvordan de føler seg i sammenhengen, eller hvordan de oppfatter omverdenen. Derfor har vi alltid tegneark og fargeblokker tilgjengelig på et bord for barna. For å stimulere alle barn til å uttrykke seg på denne kunstneriske måten, legger vi til rette for denne aktiviteten en gang i uken. De øver seg på forskjellige former, bokstaver og tall og lærer mye nytt av hverandre. Da barnetegninger er universelle og hvert stadie i barnets utvikling viser seg i forskjellige typer figurer i tegningene, kan vi voksne lese mye av hva som foregår i barnet ved å studere tegningene deres..

RENGJØRING

Å gjøre rent skal være en lystbetont gjerning som gir en god opplevelse når arbeidet er gjort. Samtidig virker det oppdragende å vaske bort flekker man selv har forårsaket. Og det er veldig morsomt å arbeide med klut og såpevann. Barna arbeider etter etterligningsprinsippet. De store har visse oppgaver å mestre og disse arbeidsoppgavene øver fin– og grovmotorikken. Det å skulle vri opp en klut, for eksempel, krever en ferdighet som er et forberedelsesstadium til lese- og skrivekunsten. De minste barna får også hver sin klut og de vasker med innlevelse vi andre bare kan drømme om!

MATLAGING

Barnehagen legger til rette matlagingen ifølge retningslinjene for mat og måltider. Barna har med seg frokost på morgenen og blir servert 3 varme måltider pr uke. På turdagene har barna med seg matpakke og en dag i uka baker vi rundstykker. Mye av maten er av økologiske produkter og hver ettermidddag serveres økologisk frukt.

Barna får god tid til å spise maten der de voksne er med og hjelper og spiser med barna. De yngste barna får hyppigere små måltider mellom soving og lek. I sammen med foreldrene har vi valgt å ta alle markeringer og feiringer med flotte fruktfat istedenfor kaker og mye sukkerholdig mat.

Barna kan ta del i matlagingsprosessen gjennom hele uken. De som har lyst, hjelper til med å få i stand maten. Å ta del i logiske arbeidsprosesser fremmer senere logisk tenkning. Sammenføyning av substanser på kjøkkenet, forvandlingen fra hardt til mykt, fra fast til flytende eller omvendt, og fra flytende til damp/gass og gode dufter er elementære opplevelser som fryder et barneforskersinn.

Man bruker varme, langsom og hurtig bevegelse og tiden – ikke maskiner, kun mekaniske hjelpemidler, noe som utfordrer tålmodighet, utholdenhet, med mer.

Fra de begynner hos oss som ettåringer får de være med på matlagingen. Til å begynne med holder det å få en liten gulrot bit eller en liten deig klump å smake på. Ett – åringen er svært oral og alt må inn i munnen for å oppleves. De får en smørkniv i tre når de etterlikner de store som skjærer eller skreller grønnsaker. 2- åringen får en ordentlig gulrotskreller og kjemper ivrig for å få av skrellet og de får en vanlig bordkniv å skjære med. Disse redskapene arbeider de videre og utvikler bedre teknikker med inntil de er ca. 5 år og kan håndtere en skarp kniv. De er også med når vi lager deig- vi måler opp mel, teller antall skjeer olje, salt, krydder, mengde vann etc. noe som gir barna et naturlig forhold til det matematiske element.

Tilslutt skal vi spise all denne deilige maten! Vi sitter alle rundt vårt store bord på kjøkkenet, vi tenner et lys og synger en sang for maten. Vi må sitte fint og ikke gå fra bordet før alle er ferdige og så tar vi hverandre i hendene og sier takk for maten. Deretter rydder vi av bordet i fellesskap før vi går ut.

 

EVENTYRET

Eventyrstunden er et av dagens høydepunkt. Folke eventyr og andre fortellinger formidles uten bruk av bok eller bilder. Barna får dermed en mulighet til å være aktive selv, og får lage sine egne indre bilder. På denne måten blir prinsesser mye vakrere enn noen kunne tegne henne, og trollet akkurat så ille at barnet holder ut med det. Barna kan leve med og øve seg i forskjellige sjelsstemninger, og lærer seg å omgå alle typer følelser i seg selv, både sinne og redsel, glede og mot.

Til fordypning og gjenkjennelse fortelles det samme eventyret flere dager etter hverandre, uten for mye dramatisering, moralisering eller andre kommentarer. Det virker kun gjennom ordet. Eventyret kan også presenteres som et bordspill, dukkespill eller ved enkel dramatisering sammen med barna. Igjen er ikke de små barna med, de har ikke mulighet for å konsentrere seg så lenge om gangen.

SANGLEKEN

Vår daglige samling kaller vi sang lek. Vi synger, sier frem vers og regler som er aktuelle for årstiden, været eller den høytiden vi beveger oss mot. Vi bruker gamle norske folkesanger, barnerim, finger leker, sanger fra andre land, dikt og hjemmelagede vers. Vi er i bevegelse og ro om hverandre, roper og hvisker, tramper og lister, teller og tuller. Vi gjentar de samme tingene over en lenger periode slik at de læres godt. Litt etter litt forandrer sangleken seg, gamle ting forsvinner og nye ting dukker opp. I sangleken får pedagogen muligheten til å observere barnets fysiske utvikling – kan det hinke?, gå på hælen?, gå på tå?, osv. Det er også god sosial trening for barna. Vi står i en ring så alle kan se hverandre og ofte holder vi hverandre i hendene. De får øvet seg i å være midtpunktet ved å stå i midten og være for eksempel en prinsesse. Barna under tre år får også sang lek, men da for seg selv. De har ikke tålmodighet til mer enn 2 -3 korte leker, mens de store kan holde på i ca. 15 minutter.

 

 

 

GARDEROBEN

Garderoben er vårt samlingssted mellom aktivitetene våre. Her sitter de på benkene og vi synger forskjellige sanger og prater sammen om ting som opptar barna mens det tisses, vaskes hender, kles på bake forkle, etc. Slik unngår vi urolige situasjoner. Hver dag synger vi også en god morgen sang hvor vi nevner alle barna som er til stede og dem som ikke er der. På den måten skaper vi en bevissthet omkring barna som et fellesskap og de som ikke er tilstede er savnet og vi gleder oss til de kommer tilbake.

FRILEKEN

Selve hjertet i barnehage dagen er frileken. Det er da barna får anledning til å prøve ut ideer og gjøre egne erfaringer. Det kan være noe de har opplevd som skal bearbeides, noe som har gjort inntrykk, eller noe de har sett som skal prøves ut gjennom for eksempel rollespill. De voksnes oppgave blir å legge forholdene til rette slik at muligheten til lek er tilstede. Først og fremst gjøres dette i form av å skape et ”rom” i dobbel forstand, slik at leken kan begynne. Vi voksne kan være med på å skape en god atmosfære ved selv å gå i gang md dagens gjøremål med glede. Vår innstilling til oppgavene avsløres gjennom måten vi gjør tingene på. Og siden en av våre viktigste oppgaver i barnehagen er å være gode modeller, er det svært viktig at vi er dette bevisst i alle våre gjøremål, ved måten vi snakker til hverandre og barna på, og ved måten vi løser konflikter på. Dette gjenspeiles i barnas lek. Ellers bør barna få leke så selvstendig som mulig uten at de voksne overstyrer leken. Så henter de seg klosser, kjoler og kapper og leken er i gang. Lekene vi tilbyr barna er mye uferdige ting som kan bli til alt mulig. Vi har store kurver med klosser i forskjellige størrelser, utkledningsklær, hjemmelagede dukker, tog baner, biler, store tepper og laken, kjøkkenkrok og dukkesenger og vogner. Alt er laget i tre, ull eller bomull og mye er hjemmelaget. Slik utfordres barnas fantasi til å skape en indre verden hvor noen klosser kan bli til akkurat det barnet trenger til den leken de leker. De må selv skape og det utvikler kreativiteten som senere i livet omformes til egeninitiativ.

Vi er også opptatt av at støynivået ikke skal bli for høyt, det er verken sunt eller behagelig for noen og har derfor en regel om at inne må man bruke ” inne stemmen” og den er betydelig lavere enn ”ute stemmen”! Dette, sammen med de voksnes bevisste bruk av stemmen, gjør at vi vanligvis har et behagelig lyd nivå inne i huset og barna selv reagerer hvis noen bråker for mye.

Når barna er ute og leker har de tilgang på hammer, spiker, sag, kniver og materialer slik at de kan lage seg det de trenger til leken sin. Fra de er ca. 4 år får de bruke ordentlig sløydkniv, før fylte 4 år får de øve seg med smør kniver. De små observerer de store når de spikker eller spikrer og det hender ofte at de finner seg små pinner og etterlikner de stores arbeid med kniv eller hammer. I tillegg har vi sandkasse, klatrestativ, husker, trestammer til å balansere på, sykler, sleng- og klatretau slik at de kan prøve ut sin fysiske kropp på alle mulige måter. På vinteren tenner vi gjerne bål og baker noen poteter og steker pinnebrød som vi koser oss med ved varmen. På våren og sommeren trenger vi all den hjelpen vi kan få til å luke ugress og så små blomsterfrø og på høsten er det tiden for høsting av bær og planting av vårløken. Vi har en god del spiselige urter og planter i bedene våre slik at barna kan bli kjent med og smake på de forskjellige plantene som f.eks. gressløk, peppermynte, agurk urt, blomkarse, ringblomster, oregano, timian og sitronmelisse. I tillegg har bedene og steinene rundt et hav av forskjellige smådyr som skal utforskes.

 

BARNEGRUPPEN

Vi har barn i alderen 1 -6 år noe som vi ser er veldig positivt både for de store og de små. De store får vise omsorg overfor de små og de må også vise hensyn til dem. De er med og kler dem, hjelper dem med forskjellig de ikke får til selv, de store får opptre som storesøster og storebror selv om de er enebarn eller yngst i familien. De minste ser opp til de store og etterlikner deres lek og gjøren og får utrolig mye oppmerksomhet, kjærlighet og grenser fra de større. Vi er som en stor familie hvor alle har sin plass og hvor alle er betydningsfulle, uansett alder. Samtidig har de små helt andre behov enn de store, de skal ha bleier, skal sove og de orker ikke like mye aktivitet som de store. Mens de store får sin sang lek får de små sin sang lek sittende på hver sin potte på badet. Der får de en liten sang og noen finger leker. Samtidig finner de litt ro der innen de skal spise og sove og i tillegg øver vi språket med finger lekene. De små er utrolig rytmiske og det tar dem ikke lang tid før de har vendt seg til rutinene i barnehagen. De kommer løpende inn på badet når de store går til sang lek, finner pottene og kler av seg selv! Deretter får de nye bleier og vasket hender før de går og spiser. Etter maten skal de sove og alle har hver sin vogn ute på terrassen ved kjøkkenet. Der har de sin egen sovepose og kanskje en liten bamse for dem som trenger det. De sier godnatt til de andre og så er det natt! De får en liten sang og som regel sovner de rett etterpå. Da vi har store vinduer på kjøkkenet som vender ut mot terrassen har vi alltid godt overblikk over dem mens de sover.

De aller største barna får i sitt siste barnehage år en egen 5 – års gruppe. Dette er noe de har gledet seg lenge til for de har jo sett og hørt hva kullene over dem fikk gjøre!! Den begynner på våren før det siste året når de reiser ut til økobondemann Ingvald for å sette poteter. Så reiser de tilbake i august/september for å se hvor mye de har vokst og for å grave dem opp og ta dem med hjem. Der får de også med seg litt kålrabi, gulrot og andre gode grønnsaker. Utover høsten og våren drar de ut på egne turer. De får også egne oppgaver i barnehagen, som å dekke bordet, vanne blomstene etc.

Som en avslutningsoppgave skal de alle lage hver sin kjepphest. Som en siste oppgave før skolestart fremfører de et eventyr for de andre barna og alle foreldrene på sommerfesten. Vi bruker eventyr fra Asbjørnsen og Moe og Brødrene Grimm og andre folke eventyr.

Gjennom denne prosessen må altså barna øve seg i å sage, spikke, bore, tove, sy og fingerhekle samt finne motet til å stå foran et publikum. For pedagogen er det også et redskap for å se hvor skolemodne barna er og hjelpe dem der det trengs.

SAMARBEID MED BARNAS HJEM

Barnehagens ansatte har daglig kontakt med foreldre/ foresatte og det er viktig at kontakten mellom disse er god da man har en felles oppgave i oppdragelsen av barna. Gjennom foreldre møter, foreldresamtaler, fester, dugnader og dag – til- dag kontakt knyttes bånd som er til barnas beste. Foreldrenes engasjement i barnehagen kan ikke overvurderes nok; at barna ser sine foreldre aktive i deres barnehage oppleves, for dem, som en anerkjennelse av deres liv utenfor hjemmet. En dugnad f.eks. oppleves ofte som et ork for oss voksne, men for barna er dette en fest dag! Gjennom månedsplaner får foreldrene oversikt over hva som skjer i barnehagen fra dag til dag samt viktig informasjon om spesielle ting som skjer. Hver høst og vår mottar foreldrene også en plan over når de forskjellige fester og ferier blir holdt slik at man kan forberede seg i god tid. Det er foreldres eget ansvar å huske på dette, men de vil også komme opp på månedsplanen for den enkelte måned. Foreldrene skal møtes av et personal som opptrer respektfullt og profesjonelt i alle forhold rundt familiene og ikke være redde for å stille spørsmål. Personalet har taushetsplikt overfor alt som angår barn og foreldre, men har en særlig opplysningsplikt overfor barnevernstjenesten når dette er påkrevd. Gjennom samarbeidsutvalget har alle foreldre mulighet til å påvirke barnehagens virke, så lenge det ikke går på kompromiss med de gjeldene lover, regler og den valgte pedagogikk. Barnehagen har 2 foreldremøter i året og foreldresamtaler 1 gang i året og ellers når foreldre skulle ønske det. Samarbeidsutvalget skal ha minst 2 møter i året.

 

PLANLEGGING OG SAMARBEID

Barnehagens personal har personalmøte to ganger i måneden eller oftere hvis det er behov for det. Disse foregår etter normal arbeidstid da vi ønsker at hele personalet er til stede med barna gjennom hele dagen. Her tar vi opp og planlegger kommende årstidsfester, foreldremøter, observasjon av enkeltbarns situasjon og utvikling, barnegruppen som en helhet – hva er deres styrke og svakhet, hva må jobbes ekstra med etc., barnehagens hverdag og rutiner blir tatt opp til diskusjon, fordeling av ansvar for sang lek, eventyr, matlaging hos personalet med mer. Vi tar opp ønsker barna har for leker, materialer og aktiviteter og prøver å innlemme disse i videre arbeid. Gjennom personal møtene får personalet tid til refleksjon over pedagogikken og sin egen rolle som forbilde for barna, vi løser problemer som har oppstått. Da vi er en liten personalgruppe er det viktig at vi fungerer godt sammen da det ellers vil gå ut over barnehagens kvalitet. Vi tar opp pedagogiske tema slik at alle får en større forståelse for vårt pedagogiske arbeid.

En gang i året reiser personalet på kurs i regi av Steinerbarnehagene i Norge. Disse foregår i løpet av en helg og er et viktig verktøy både for kompetanse heving og inspirasjon. I 2018 holdes Steinerforbundets barnehagestevne i Tromsø i juni. Her møtes steinerbarnehager fra hele Norge. På grunn av tidspunkt (juni), er det under vurdering hvorvidt vi skal delta denne gangen.

I tillegg er ped.ledere og styrer på div. kurs gjennom året for generell kompetanseheving.

Barnehagen har fullført tiltaket "Språktiltaket" i regi av Stavanger kommune Høsten 2017.

:Alle barn skal få støtte i egen språkutviklingLegge til rette for at barn med forsinket språkutvikling og flerspråklige barn får et pedagogisk tilrettelagt tilbud tilpasset barnet.

Tiltaket skal gi de ansatte kompetanseheving på systematisk språkarbeid. Barnehagen skal utvikle et helhetsperspektiv på eget språkarbeidVeiledningen vil ta utgangspunkt i Rammeplan for barnehager, Stavanger kommunes kvalitetsplan for barnehager «Stadig bedre» og barnehagens årsplan.

Språkpedagog har ansvar for undervisning og veiledning i språktiltaket. Språkpedagog skal også være rollemodell og inspirator for barnehagens ansatte. Barnehagen har ansvar for gjennomføring av tiltaket og tilrettelegging for veiledning” (Stavanger kommune)

Vi har fått jevnlig veiledning av språkpedagog. Barnehagen er nå inne i sluttfasen, og vil bruke det vi har lært som nyttige verktøy som kartelling og observasjoner ved behov med tanke på språk.

I tillegg til personalmøtene har pedagogisk ledere og styrer og eier leder møte en gang i måneden, hvor vi tar opp daglig drift, langtidsplanlegging av aktiviteter, planlegging og evaluering av personalutvikling, økonomi, foreldresamarbeid etc. Her skal også vurdering av det pedagogiske arbeidet tas opp og evalueres før det taes videre til resten av personalet. All dokumentasjon og evaluering skal skrives og samles i en egen perm slik at vi kan se utviklingen gjennom en lenger periode.

Pedagogiske ledere skal gjennom hele året skrive dokumentasjon på utførelsen av årstidsfester, daglig pedagogisk arbeid, personalets og barnas utvikling. Her skal det også være en analyse av positive og negative opplevelser med forslag til forbedring. De skal fortløpende leveres til styrer for godkjenning og evaluering. Hver vinter og vår leverer ped.leder en samlet evaluering av terminens arbeid til styrer. Styrer skriver så en rapport til eier over progresjon og utvikling i barnehagens arbeide. Styrer har ansvaret for utarbeidelse av ny årsplan på grunnlag av siste års arbeid.

Barnehagen samarbeider med og tar i bruk kommunens tjenester som barnevernstjenesten, PPT og helsestasjoner når dette er nødvendig for barnas fysiske og psykiske utvikling og helse. Det taes kontakt både når personalet, gjennom sine observasjoner av barna og samtaler med foreldre, finner det nødvendig og når foreldre ønsker det. Barnehagen kan ikke ta kontakt med PPT uten at foreldrene er informert og samtykker.

I god tid før skolestart, er barnehagen i kontakt med de skoler barna skal begynne på slik at de er forberedt på å motta våre barn. Skjema fylles ut med punkter som beskriver de enkelte barna. Informasjonen som gis til skolen skal på forhånd samtykkes av foreldrene.

 

DE 7 FAGOMRÅDENE

I vår tilnærming til de syv fagområdene bruker vi følgende terminologi:

Fagområder Steinerbarnehagen: Fagområder offentlig rammeplan:

Kropps og bevegelseskompetanse Kropp, bevegelse og helse

Sanse og iakttakelseskompetanse Natur, miljø og teknikk

Språkkompetanse Kommunikasjon, språk og tekst

Fantasi og kreativitetskompetanse Kunst, kultur og kreativitet

Sosial kompetanse Nærmiljø og samfunn

Motivasjons og konsentrasjonskompetanse Antall, rom og form

Etisk moralsk verdikompetanse Etikk, religion og filosofi

 

KROPPS- OG BEVEGELSESKOMPETANSE.

Det oppdages i stigende grad holdningskader, overvekt og likevektsforstyrrelser allerede blant

de yngste i skolen. Mange barn lider under mangel på bevegelse, og en utilstrekkelig utviklet

fin- og grovmotorikk. Dette varsler ikke bare et problem for sykehusene, men også for hele

samfunnet. Menneskets sjelelige og åndelige velbefinnende korresponderer med dets fysiske

bevegelighet. Den som ikke kan holde balansen fysisk sett, får lettere problemer med sin

sjelelige balanse. Evnen til bevegelse har også en avgjørende innflytelse på språklæringen. Å

begripe noe, å kunne gå det i møte og gripe det, former iakttakelsen, utvider barnets

opplevelsesbakgrunn og aktiverer språkutviklingsprosessen. Slik forbereder barna seg på en

alt mer kvalifisert tankevirksomhet når de lærer å bevege seg aktivt og allsidig.

Derfor passer vi på at barna beveger seg allsidig gjennom:

Regelsmessige turer i skog og mark, lek og arbeid ute, samt ringleker, fingerleker og

håndarbeid inne.

Metodiske henvisninger: Kroppsiakttakelse og kroppsfølelse, grov- og finmotorikk utvikles

gjennom å løpe, gjennom klatring og bruk av slengtau/hoppetau, hinderløype, i ringleken,

arbeid i hagen og på kjøkkenet, spill på enkle musikkinstrument, arbeid ved høvelbenken,

snekring av enkle gjenstander som fuglehus, lekekasser, hytter med mer.

SANSE OG IAKTTAKELSESKOMPETANSE.

Dagens mediesamfunn tilbyr opplevelser der barn er passive brukere og i liten grad tar i bruk

sitt eget sanseapparat. Derfor trenger barn i dag i enda større grad enn før å bruke sine sanser i

lek og aktivitet både ute og inne. Et slikt sanseapparat utvikler seg i tillit til egen

iakttakelsesevne. Derfor trenger barna i denne første tiden i livet pålitelige, uforfalskede

sanseinntrykk. Også det nødvendige kravet om mediekompetanse som dukker opp senere får

her sitt pedagogiske fundament. Mediekompetanse, slik som dataeksperten Joseph

Weizenbaum definerer det, betyr ” evnen til å tenke kritisk”.

Kritisk tenkning lærer man kun gjennom kritisk bearbeidet lesning og en forutsetning for det er en god språkkompetanse.

I en steinerbarnehage skal barna først og fremst ha mulighet til å kunne oppdage og utforske

den reelle verden med alle sine sanser. Slik kan de lære å kjenne og å forstå enkle iakttakbare

sammenhenger. På denne måten og sammen med egen oppdagerglede opplever de, etter hvert

også elementære naturlover. Slike grunnleggende forutsetninger burde uansett være gitt før

barna kan opparbeide seg forståelse for mer kompliserte sammenhenger. Datamaskin eller TV

som brukes allerede i barnehagealder, fremmer derfor på ingen måte en senere

Metodiske henvisninger: Pleie av sansene gjennom lek, bevegelse, forming, matlaging,

musikk, eventyr, dans, turer og drama. Også sunne matvarer som er dyrket på naturlig måte,

hører med til en gjennomført sansepleie, samt ektheten i materialbruk som ikke skal gi

inntrykk av å være noe annet enn det er. Dessuten er det viktig med estetiske omgivelser, og

godt avstemte farger og former, og naturmaterialer i våre rom, samt på alt lekemateriell.

SPRÅKKOMPETANSE

Det å tenke og det å tale er tett forbundet med hverandre. Kun gjennom språket kan vi

uttrykke det vi tenker, bringe våre følelser til uttrykk, gi navn til alle ting i verden, og samtale

med hverandre. Men dette instrumentet trenger tidlig og aktiv og nøye pleie. Barn lærer å tale

i en talende omgivelse. Først og fremst kommer det an på de menneskelige relasjonene

mellom den talende og den som lytter. Det språklige og sjelelige varme forholdet mellom

barnet og de voksne er det nærende grunnlaget for en god og differensiert måte å tale på. Når

barna begynner å snakke, er individuelt forskjellig, men alle trenger voksne, gode, språklige

forbilder for å vokse inn i språket.

I en steinerbarnehage har sanger, historier, vers, fingerleker, rim og regler stor plass i det

daglige liv. Slik lærer barna språket lekende og blir hjemmekjent i sitt morsmål. Pedagogenes

språk bør være kjærlighetsfullt, klart, tydelig, og billedlig, tillempet barnets alder. Man

tilstreber å unngå abstrakte forklaringer.

Metodiske henvisninger: Gode språklige forbilder, et tydelig ordrikt språk, sanger, vers,

fingerleker, korrekt betegnelse av gjenstander, f. eks. riktig navn på planter og dyr. Daglige

fortellinger eller høytlesning av meningsfylte historier, eventyr. Man lar barna tale ferdig,

ikke avbryt, ikke retter på ord eller uttale. Det fremmer senere leseglede og leseevne.

FANTASI OG KREATIVITETSKOMPETANSE.

Fantasi og kreativitetskompetanse er basiskompetanse for framtidig kunstnerisk og kulturell

utfoldelse. Motsetninger er til stede rundt oss hele tiden. Vi lever i et samfunn som blir mer og

mer regulert av lover og regler og hvor menneskelivet blir satt i system. På den annen side er

den menneskelige og samfunnsmessige utvikling neppe tenkelig uten fantasi og skapende

kreativitet. Men er vi i det hele tatt kapabel til det lenger? Hvordan erverver vi og

opprettholder vi denne kompetanse? Når det med rette kreves av den voksne at han utvikler en

rikdom av ideer, sjelelig og åndelig bevegelighet og fantasi på arbeidsplassen og i sitt private

liv, så må disse evnene såes i barnehagealderen. Alt som er fantasifullt og kunstnerisk, beriker

menneskets sjel og dets bevissthet.

I steinerbarnehagene blir utviklingen og pleien av de barnlige fantasikreftene helt konkret.

Der finnes det ekstra mange leker som ikke er normerte og knapt ferdig utformet, som

stimulerer barnas skapende krefter. All slags historier, eventyr og fortellinger oppmuntrer

barna til å forvandle det hørte i en lekende kreativitet. God tid for lek, hver dag, gir barna

muligheten til å bli aktive i dyp konsentrasjon og i alltid på nytt oppflammende skaperglede.

Metodiske henvisninger: Leker og materialer som inspirerer fantasien, dvs som er laget slik at

barnet fritt kan bruke dem til ulike funksjoner alt etter behov, så som fjøler, ulike trebiter,

steiner, tøystykker, skinnbiter, ull med mer. Regelmessige tider for lek inne, i skogen, i hagen.

Ulike lekesituasjoner, for eksempel rollespill, dukkespill og frilek. Inspirere til lek gjennom

eventyr og historiefortelling og meningsfylt voksen arbeid. Av kunstneriske impulser utenfra

kan nevnes; Invitasjoner fra Steinerskolen, det være seg teater forestillinger,

eurytmiforestillinger og konserter.

SOSIALKOMPETANSE

Sosialkompetanse er basiskompetanse for en framtidig samfunnsborger.

Å omgåes hverandre må læres. Uten sosial kompetanse er den enkeltes liv i et felleskap

utenkelig. Barn er fra fødselen av sosiale vesener og vil vokse inn i de menneskelige

relasjonsforholdene. Denne læringsprosess begynner i familien og fortsetter i barnehagen. Det

er flere og flere barn som vokser opp uten søsken eller med bare en av foreldrene. Derfor må

det mer enn noensinne skapes muligheter for sosiale erfaringer i barnehagen. I det sosiale

samlivet handler det alltid om å bringe den enkeltes interesser, ønsker og behov i et adekvat

forhold til det aktuelle sosiale fellesskapet. Her må enkeltmennesket kunne bidra med sine

evner og intensjoner for å kunne skape felleskap ut ifra frihet under ansvar, som på den andre

siden også har plass til alle de andres interesser. Til dette trenges regler, avtaler og tillit. Barna

trenger slike fellesskap der de kan lære mest mulig av disse ”livslover” og kan orientere seg

etter dem.

Steinerbarnehagen er et slikt orienterende livsrom. Her lærer barna en strukturerende dags- og

ukerytme å kjenne, de opplever at det finnes regler helt fram til klare oppgaver for det enkelte

barn eller for gruppen (så som å dekke borde, rydde). De kan alltid orientere seg ved det de

voksne gjør og kan etterligne dem. Samtidig som de lærer å ta ansvar ved fritt å bruke sine

egne evner og muligheter øver de seg også i praktiske gjøremål.

Metodiske henvisninger: Omsorg for omgivelsene er en av forutsetningene for sosial

kompetanse derfor tilstreber vi å skape et hjemlig miljø der vi utfører oppgaver sammen som

å vanne blomstene, vaske opp, lage mat og rydde. Barna opplever foreldrenes deltagelse på

dugnader ved oppussing eller reparasjon av leker, ved deltagelse på fester. De øver

konfliktløsning, lærer å ordne opp etter seg når de har gått over andres grenser og med alderen

lærer begrepet unnskyld å kjenne. Vi driver økologisk hagebruk og kildesortering.

Omsorgsfull omgang med naturen og turer og utflukter i skogsområdet rundt barnehagen.

MOTIVASJONS- OG KONSENTRASJONSKOMPETANSE

Mange barn, ungdommer og voksne har i dag konsentrasjonsvansker, nervøsitet, eller

hyperaktivitet. De er hemmet i sin skaperglede og i evnen å kunne forbinde seg med en viss

oppgave over tid. Faktorer som forårsaker dette har blitt undersøkt over lengre tid både av

pedagoger og vitenskapsmenn. Men det gjelder samtidig også å kjenne og styrke de

helsebringende, stabiliserende betingelsene. Vi har fokus på disse og bruker ikke data, TV

og/eller CD-spiller i barnehagen. Vi ser på aktivitetsbehovet til barna og prøver å stimulere

det via forbilde og etterligning. Regelmessige gjentakelser og rytmiske formelementer fra

dags-, uke- og årsrytmen gir barna den gjenkjennende gleden, stimulerer selvfølelsen og

Møte med, opplevelse og erfaring med antall, rom og form, får barna i form av hverdagsaktiviteter, ringleker,eventyr og det skapende håndverk.

 

Metodiske henvisninger:

En hverdagsaktivitet kan være å dekke bordet. Da teller man gafler, skjeer og så videre.

Det fortelles eventyr om ”Pannekaka” og ”Geitekillingensom kunne telle til ti”. I ringen

danses det for eksempel til ”Per Sjuspring”, samt at man har

telleregler og fingerleker.Man former bivoks, og maler

former. Barna former fritt sin egen lek, lekemateriellet stimulerer til egenaktivitet og kan brukes tilmye forskjellig. Barna opplever voksne i arbeid og arbeidsprosesser fra begynnelse til slutt.

Det er alltid en åpenhet for at barna kan være med i samspill med de voksne. Gjennom

pedagogens interesse for sitt meningsfylte arbeid skapes et ønske om å etterligne.

ETISK- MORALSK VERDIKOMPETANSE

Både barn og voksne trenger sjelelig – åndelig orientering for å utforme sine liv, verdibegrep

og oppgaver som de inderlig kan forbinde seg med. Barn trenger regler, ritualer, klarhet og

sannferdighet. De vil oppleve voksne som engasjerer seg, som kan gi dem moralsk orientering

uten å moralisere. Mange barn opplever i sine omgivelser kun vurderingene fra

underholdnings- og fritidssamfunnet som er uten bindende forpliktelser.

Steinerpedagogikken opptar den moralske og etiske oppdragelse helt bevisst i sitt konsept.

Den tar på alvor at barna trenger et koordinasjonssystem for det gode, det vakre og det sanne,

samt respekt for andre mennesker, andre kulturer og hele skapningen. Barna skal også

oppleve at det alltid er personlig engasjement forbundet med dette.

Metodiske henvisninger: Fortellinger som gir orientering, å forberede og feire fester, en

kjærlig omgang med naturen, praktisere nestekjærlighet, takknemlighet (bordbønn), og

hjelpsomhet, å akte andre folks skikk og bruk, å synge deres sanger og høre deres

historier/eventyr.

FN’S BARNEKONVENSJON OG BARNS MEDVIRKNING

Ethvert barn har rett til å bli møtt med respekt, bli sett, hørt og ivaretatt på en slik måte at det

føler tillit og trivsel, både som enkeltindivid og som en del av en gruppe.

Barnehagens personale har ansvar for å gi omsorg, være lyttende til dets ytringer, ivareta

barnets behov og lede det. Dagens rytme gir rom for stor frihet til lek og sosialt samvær og

barna har mulighet til fritt å velge sin aktivitet etter egne behov og ønsker.

Da barn uttrykker seg ulikt, både i forhold til alder, utvikling og personlighet, legges det vekt

på studie av barnets utvikling og ytringsområder, samt tett og kontinuerlig kontakt med

foreldrene, slik at man til enhver tid ser barnet så helhetlig og oppdatert som mulig.

Såkalte barnemøter, der barnet øves i kritisk tenkning, velger vi å avstå fra, da vi mener at det

fordrer en modenhet førskolebarn ikke har. Derfor fordres en større våkenhet hos pedagogen

for det enkelte individ, for å se, lytte til den enkeltes ytringer i situasjonen, da det lille barnet i

alderen 0-7 år hovedsakelig lever i nuet. Da er barnet tilstede i situasjonen, og kan komme

med sannheten spontant og rett fra hjertet. Den reflekterte kritiske tenkning kommer først i

senere alder.